Veterinærinstituttet har evaluert effektene av PD-prosjektet generelt, og effekt av vksinering spesielt. Rapporten er nå klar.
Det er registrert 75 PD-tilfeller så langt i år, (per 30. september 2011), dvs litt bedre enn fjoråret. Et framtredende trekk er de store regionale variasjonene fra år til år. I år er det Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal som opplever en økning, mens Rogaland, som hadde en dobling i antall tilfeller i fjor, har hatt en markand reduksjon, se "Statistikk og vitenskap".
Testing m.h.p. smittestatus for PD-virus i sjøanlegg gir bedre kontroll og kan bidra til å redusere risiko for utbrudd og redusere videre smittespredning.
For å forebygge smitte til eget anlegg er det forskjellige rutiner som praktiseres ved anløp av fôrbåt.
Det er i løpet av januar-februar 2009 avholdt regionale møter. Tema er driftsplaner og utvikling av Smittehygieniske Fellesområder på kort og lang sikt, samt oppgaver og prioriteringer framover. Møtene har hatt litt forskjellig karakter alt etter hvilke problemer eller behov som er mest presserende i regionen og hvor lenge det er siden forrige allmøte. Oppsummering / samlet referat.
Møte i styringsgruppa på Clarion Hotel Bergen Airport, tirsdag den 25.11.2008 kl. 10 - 15.
Generalplanens prinsipielle del ble formelt overlevert 10. november 2008.
Styringsgruppa besluttet å møte FKD som avtalt den 29.9.2008, men valgte å utsette den formelle overleveringen av Generalplanenes del I fordi vi evt. kan ha behov for å imøtekomme den forespeilede "Hardanger-forskriften" på en del punkter.
Generalplanens del I er nå fastsatt av styringsgruppa og forventes overlevert Fiskeri- og Kystdepartementet mandag 29. september 2008.
Det er i løpet av januar-februar 2009 avholdt regionale møter. Tema er driftsplaner og utvikling av Smittehygieniske Fellesområder på kort og lang sikt, samt oppgaver og prioriteringer framover. Møtene har hatt litt forskjellig karakter alt etter hvilke problemer eller behov som er mest presserende i regionen og hvor lenge det er siden forrige allmøte. Oppsummering / samlet referat.
Sammendrag/referat fra regionmøtene i pd-prosjektet, januar/februar 2009.
Det er avholdt driftsmøter i følgende av pd-prosjektets regioner :
14.01.09 : Romsdal (Molde)
15.01.09 : Sunnmøre (Ålesund)
27.01.09 : Rogaland (Hjelmeland)
29.01.09 : Hordaland_Nord (Bergen)
20.02.09 : Hordaland_Sør (Onarheim)
I Sogn og Fjordane ble det besluttet å avholde felles møte senere på våren.
Regionkontaktene vurderte behovene m.h.t. møtetype i hvert enkelt område. I Romsdal, Rogaland, Hordaland_Sør og Hordaland_Nord er det avholdt allmøter, mens det for Sunnmøre sin del ble en gjennomgang av aktuelle problemer og saker med Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet og Mattilsynet deltok også på møtet i Romsdal.
Generelt har møtene vært svært givende, med til dels friske diskusjoner. En takk til regionkontaktene og andre som har organisert møtene.
I tillegg til gjennomgang av driftsplaner og helsestatus for alle representerte selskap ble følgende saker drøftet :
|
Saker : |
Konklusjoner og oppgaver : |
|
Distribusjon av informasjon om pd-status, driftsplaner m.m. |
sammenstilte driftsplaner :
pd-status :
annet :
|
|
Lakselus - Samarbeid med Fiskehelsenettverkene (FHN) |
På bakgrunn av henvendelse fra Hardanger Fiskehelsenettverk (HFHN) i fjor høst ble muligheter for samarbeid med fiskehelsenettverkene drøftet på regionmøtene. Det kom til uttrykk et behov for en administrativ overbygning og koordinering av næringas innsats og tiltak mot lus, og andre fiskesjukdommer, spesielt mot myndighetene. Det ble etterlyst et større og koordinert engasjement rundt lus og resistens, og mange mente pd-prosjektet burde kunne fungere som en slags "styringsgruppe" også m.h.t. lus. (Tilbakemeldinger på at en flat og direkte struktur som involverer beslutningstakere i selskapene er en effektiv organisering.) I tillegg bør et tilsvarende forum for samarbeid, informasjonsutveksling, teknologi og kompetanse utvikles på driftsledernivå, i regi av FHN'ene ? Rogaland Fiskehelsenettverk og pd-prosjektet utarbeider forslag til fordeling av ansvar og oppgaver mellom pd-prosjektet og FHN. Lakselus hos vill laksefisk er et miljøproblem, og bærekraftig miljømessig oppdrett innebærer at lakselus fra oppdrett ikke skal ha negativ effekt på vill laksefisk. Å holde et lavt lusenivå og å unngå resistensutvikling er motstridende mål mht bruk av kjemiske avlusingsmidler. Næringa må i større grad koordinere innsatsen for å ivareta begge disse målene gjennom å delta aktivt i utforming av en optimal overvåkings- og behandlings-strategi, samt et mest mulig formålstjenlig regelverk. Bl.a. ble et konkret forslag til periodevis vekselbruk av kjemiske midler presentert på møtet i Rogaland, (Geir Magne Knutsen, Bremnes Seashore). |
|
Kortsiktige lokalitetsbehov |
Kortsiktige behov m.h.t. vår- og høst-utsett 2009 er for de aller fleste ivaretatt. Det kan imidlertid være noe tidlig å anta fordi mange selskap ikke har fått tilbakemelding på om driftsplanene for 2009 er godkjent. Felles brakklegging av Stokksundet høst 2009 ser også ut til å løse seg. Frysinstruksen i Hardanger representerer en ekstra utfordring. Denne praktiseres som en forskrift og avslag på lokalitets-utvidelser begrunnes/"hjemles" i instruksen. For utsett høst 2009 er det et par selskaper innen "Hardanger-sonen" som trenger lokalitetsvolum. Det ble generelt uttrykt bekymring for lang saksbehandlingstid både mht lokalitetssøknader og driftsplangodkjenning. |
|
Langsiktige behov og utvikling (3-5 år) |
Mange selskap har behov for utviding av lokaliteter. Det er liten forståelse i næringa for forvaltningens forskjellsbehandling mht. lokalitetsstørrelse. Det er nødvendig med avklaringer for å sikre like rammevilkår, enhetlig og forutsigbar forvaltning mht. :
Noen få små selskap trenger på sikt også nye lokaliteter hvis de skal kunne gjennomføre Generalplanens (GP) prinsipper på en rasjonell måte, (se neste pkt.). Det avhenger først og fremst av et fruktbart samarbeid mellom selskapene og med myndighetene. |
|
Offentlig saksbehandling og myndighetskontakt |
Et gjennomgående tema på møtene er oppgitthet over holdninger og saksbehandling hos myndighetene, først og fremst Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Det er svært stor grad av forskjellsbehandling langs kysten, varierende forståelse av politiske føringer og rammer, varierende vilje til problemløsing og forståelse for at forvaltning av oppdrettsvirksomhet må ta utgangspunkt i en del naturgitte, strukturelle og logistiske forutsetninger. Mange opplever seg mistrodd og mistenkeliggjort i møte med myndighetene. Hvis myndighetene f.eks skal fortsette å inndra lokaliteter uten å imøtekomme GPs prinsipp om å konsentrere produksjonen (øke MTB) på de gode lokalitetene vil det medføre en svekkelse av næringas evne til omstilling. En tilfeldig og planløs avvikling av lokaliteter vil ikke nødvendigvis fremme en bedre struktur, men tvert imot tvinge aktørene til å drive på mindre fiskehelsemessige marginer. Frysinstruksen i Hardanger er til hinder for utvikling og bedring av lokalitetsstrukturen i dette området. Å "fryse" en ugunstig situasjon gir ikke rom for forbedring. Vi vil hevde at dette representerer en reaksjonær forvaltningspolitikk i strid med oppdrettslovens § 1. Økt lokalitetsvolum betyr ikke økt produksjonsvolum. Myndighetene har full kontroll med produksjonsvolumet gjennom kontroll med konsesjons-MTB. Ett eksempel er (mindre) selskaper som fortsatt ikke har nok antall miljømessig gode lokaliteter til å gjennomføre rene vår- og høst-utsett. Dette er spesielt problematisk å få løst i Hardanger. Fordi blanding av utsett medfører at en driver på mindre marginer, d.v.s. med større risiko og større vansker m.h.t. koordinering med andre selskaper i et SF, er det formålstjenlig å ha mindre egnede lokaliteter i reserve. I en periode hvor driften går bra, uten sjukdom eller andre driftsmessige problemer, vil en ikke benytte slike reservelokaliteter. Når myndighetene så inndrar lokalitetene, (fordi de ikke har vært i drift på to år), vil det i stor grad svekke selskapenes muligheter til å takle konsekvensene av f.eks. sjukdom. Hvis det ikke er vilje til å løse den driftsmessige "kabalen" for disse selskapene på sikt, representerer det i beste fall en utsettelse av problemet. Vi opplever at det i den offentlige forvaltningen stort sett er forståelse for, og vilje til, å bidra til forutsigbare rammevilkår og utvikle en planmessig og robust lokalitetsstruktur, men at dette ikke i like stor grad kommer til uttrykk i saksbehandling. Det er tross alt gjennom praktisk forvaltning, gjennom vedtak rettet mot den enkelte aktør, at målsettinger, strategier og styringsprinsipper skal omsettes i handling. Hvis en skal kunne drive rasjonelt, fiskehelse- og miljø-messig fornuftig oppdrett er dette avhengig av et konstruktivt samarbeid med offentlige myndigheter. Samarbeidet med offentlige myndigheter må styrkes, spesielt forståelse for GPs mål og prinsipper på saksbehandlernivå. PD-koordinator organiserer lokale møter etter behov : Nord-Rogaland : søknader om utviding av lokalitetsvolum Romsdal : flere utvidelses-søknader Bergen og omegn : vilkår for rene ørret-områder (Osterøy) |
|
Organisering av transport av levende fisk i forhold til SF og utsett |
Der det finnes alternative ruter skal transport av slaktefisk styres vekk fra områder/SF'er der de yngste fiskegruppene til enhver tid står i sjø. Ved å minske trafikken i slike områder kan en i verste fall utsette introduksjon/smitte av PDV på lokalitetene. PD-koordinator lager forslag til kart med alternative rutevalg for ulike perioder. Kartene legges ut på nettsidene. For (lang-)transport av smolt skisseres en pålagt alternativ indre lei, (leia utenfor grunnlinja / utaskjærs vil alltid være førstevalg). Oppdrettsselskapene må bli flinkere til å kreve dokumentasjon fra brønnbåtene. |
|
Andre tema |
|
|
|
|
Pancreas Disease (PD), (også kalt Pankreassjukdom), er en sjukdom som rammer laks og regnbueørret i oppdrett. PD regnes som den mest alvorlige sjukdommen i oppdrettsnæringa på Vestlandet i dag. Som navnet tilsier er virusets målorgan bukspyttkjertelen (pancreas) hos fisken, men viruset kan medføre omfattende skader i andre indre organer som lever, milt og fettvev, samt hjerte- og skjelett-muskulatur. PD-virus er ikke skadelig for mennesker.