For å forebygge smitte til eget anlegg er det forskjellige rutiner som praktiseres ved anløp av fôrbåt.
All trafikk mellom oppdrettsanlegg kan i utgangspunktet representere en risiko for å dra med seg smittestoff fra ett anlegg til neste. Fôrbåtene representerer en rimelig enkel og kortvarig kontakt med oppdreettsanlegget. I utgangspunktet skal de ligge til kai ved anlegget en kort stund og losse fôr. Det skal ikke være nødvendig for mannskapet på fôrbåten å komme over på anlegget og losseutsyr e.l. skal ikke være i kontakt med fisk eller vann.
Smitte kan teoretisk overføres via fôrsekkene, utstyr eller skuteside. Faren for å overføre smittestoff fra anlegg til anlegg på utsiden av en skuteside anser vi å være svært liten sammenlignet med andre mulige smitteveger.
I den grad fôrbåtene benytter ballastvann, kan dette medføre en risiko for å dra med seg smittestoff. Mannskapet må derfor være oppmerksom på denne faren og være bevistt på hvor en evt. tar inn og losser ballstvann.
Å se på rutiner i samband med fôr-transport og -leveranser har foreløpig ikke vært noen prioritert oppgave i PD-prosjektet.
En fare ved fôrleveranser er forbundet med uhell og skade på nøter og anlegg, i verste fall med påfølgende rømming. Vi vil derfor sterkt anbefale at det ALLTID er folk til stede på anlegget ved anløp av fôrbåt. Det samme gjelder frorøvrig ved anløp av båt som skal hente ensilasje.